Eventyrere!
Dette eventyret av en faglig make-over startet med at to tekniske konsulenter fra Share Consulting, nærmere bestemt Eventyr-Martin og Eventyr-Sten, hadde lyst til å ta i bruk objektorienterte prinsipper når de skulle skrive kode i ABAP
La oss begynne med det viktigste først.
Dette eventyret av en faglig make-over startet med at to tekniske konsulenter fra Share Consulting, nærmere bestemt Eventyr-Martin og Eventyr-Sten, hadde lyst til å ta i bruk objektorienterte prinsipper når de skulle skrive kode i ABAP.
Begge kjente til mulighetene i OO-ABAP men enn så lenge hadde det blitt med litt eksperimentering. Nå, derimot, var de begge enige om at det var duket for en grundigere innføring i form av et kurs i regi av SAP.
"Hvor skal vi ta kurset?", sa den ene til den andre.
Begge grublet lenge og vel.
"Hva med Irland?", sa den andre til den ene.
"Ja, det var sannelig lurt!", sa de begge i kor.
Ettersom disse eventyrkonsulentene er unge til sinns og fulle av sunne interesser kom de raskt frem til at det burde være mulig å ta seg over vannet til den grønne øya på to hjul så grytidlig en mandag morgen i siste halvdel av mai måned satte de seg på de motoriserte hestene sine og for over fjellet i retning Stavanger by der det ventet et flytende badekar av en ferge man gjør best i å fortrenge.
Foruten litt regn underveis over fjellet og tilsammen 20 min regn i Irland var været drømmebra.
For dem som er interessert i lokalt dyreliv kan det nevnes at Stens stolte ganger nesten braste inn i elgen Ulf der han sto midt i veien og så passe dum ut et sted mellom Oslobyen og Oljebyen.
På vei til badestampen "Queen of scandinavia".
Inntak av politisk korrekt vegetarfôr i England
Ved foten av Hardknott Pass.
Utsikt fra en av toppene ved Hardknott Pass.
Som alle vet, kommer natten så altfor brått på når man har det gøy og plutselig fant de oppdagelsesreisende ut at de måtte sikre seg ly for natten. Heldigvis var det nok at staselige vertshus i fremmedlandet så kort tid etter var de to pakket inn i dun og fjær.
Aktive konsulenter med velutviklet utforskertrang har høy forbrenning så morgenen etter var begge spent på hva slags spiselige godsaker egnen hadde å by på.
Ikke før hadde de to satt seg til bords før de ble introdusert til en kaloribombe av en kåbbåj-rett som garantert forkortet livene deres med et par år hver.
Full English breakfast består av speilegg, bacon, toast, stekt sopp, tomatbønner, stekte pølser, litt kjøttpudding og en bit blodpudding som overraskende nok ble liggende igjen – hver gang!
Merk for øvrig fraværet av grønnsaker; vi snakker mannemat av ypperste sort!
Etter dette herremåltidet vurderte reisefølget enten å gå i dvale en ukes tid for å få bukt med baugbulben som hadde oppstått etter frokosten eller å bytte mopedene i MC med sidevogn slik at den ene kunne fokusere på å fordøye i utstrakt stilling mens den andre kunne ta seg av kjøringen og omvendt.
Det er kanskje unødvendig å nevne at selv våre to matvrak etter hvert utviklet en viss avsmak for denne type frokost. Det er tross alt grenser for hvor mye grisesmult en kropp kan takle i lengden…
Noen kjørte tom for suppe underveis...
Ferden gikk videre med nok et badekar til Isle of Man. Det er en perle av en øy mellom England og Irland som kan anbefales på det varmeste. Flotte omgivelser, hyggelige mennesker, interessant historie (gammel vikingøy) og et motorsykkelløp ved navn Isle of Man TT som er vel verd et besøk i seg selv.
Klassisk Manx MC-pub.
Men verken så flott en øy som Isle of Man eller all verdens Manx pund er nok til å stagge ekte oppdagere. De var klare for større øyer; nærmere bestemt en stor, grønn en ved navn Irland.
Et padlestrekk over dammen videre brakte våre venner til byen Dublin, der kurset skulle finne sted. Men først var det viktig å danne seg et bedre inntrykk av dette merkelige stedet så navigatøren Martin konsulterte vår venn TomTom og pekte deretter med stø hånd ut kursen mot nord og Belfast by.
Et kort sveip gjennom Belfast fikk reisedrengene til å innse at slikt, med unntak av veggmaleriene i Falls Road, hadde de sett før så her var det bare å sikte seg inn mot innfødte attraksjoner av større format.
Helt nord på øya fant de to utskremte eventyrkonsulentene rester etter vikingenes besøk noen år før. Vikingene var jo som kjent vesentlig større enn hva vi nordmenn er i dag så det overrasket ikke at Giant’s Causeway
, som i følge sagnet skal ha vært en kjempemessig gangvei fra Irland til Skottland, ble ødelagt av Thor og Odin under et fuktig nachspiel iblandet rikelige mengder morsomme sopptyper.
Giant's Causeway.
Om forklaringen over skulle avvike fra den offisielle versjonen av legenden så kan det forklares med at hestene måtte vannes etter lang tids ferd og da var det naturlig å stoppe ved Old Bushmills Distillery.
Dunluce Castle utenfor Bushmills.
Områdets historie var faktisk så fengende at den videre reisen ble lagt innom Londonderry for å oppleve mer av den nord-irske atmosfæren og Derry, som byen også kalles, ble raskt kåret til Eventyr-Stens favoritt-by blant alt det grønne (Irland).
Londonderrys kanoner var kyndig bemannet av soldater i sikkerhetsutstyr. Cannonball Run 3, lissom.
Ekte sjarmerende irske snørrunger og troligvis kretsmestere i steinkasting. Gjett hvem som fikk senket buksene i det bildet ble tatt...
Mil etter mil, litt såre rumper og enda flere svinger senere (inkludert én spesiell som umiddelbart ble døpt "Dum Sving"), ble retningen atter satt mot Dublin ettersom tiden nærmet seg kursstart for de to lærelystne.
Ikke før var returen mot Dublin påbegynt før Eventyr-Stens lånte ganger ble utsatt for sabotasje av så alvorlig karakter at man skulle tro IRA sto bak. Uten forvarsel fosset det luft ut av bakdekket og det ble raskt klart at denne fortellingen neppe ville fått en eventyrlig slutt hadde de to fortsatt ufortrødent videre.
Akkurat nå passer uttrykket "det er aldri så galt at det ikke er godt for noe", for ikke før hadde de to oppdaget punkteringen så dukket det opp lokale helter som mer enn gjerne ville bidra med en hjelpende hånd. Lignende oppofrelse og imøtekommenhet ville neppe vært like lett å finne i gamle Gnore.
Takket være god lokal antiterrorhjelp kom vi oss videre etter punkteringen.
En plugging av lekkasjen gjorde det mulig for våre venner Stanley og Livingstone å fortsette den videre utforskingen av lokalmiljøet på veien tilbake til sivilisasjonen (Dublin).
Mobile airbag-er.
Ondskapens slott i bakgrunnen.
Godseier Martin skuer utover alt han eier.
Dagen etter var det duket for mental føde i lange baner. Kurset startet og det var mangt og meget å holde orden på men våre venner styrte unna alle oppdukkende pedagogiske utfordringer med stø hånd på tastaturet.
Innimellom ble det tid til å utforske det lokale dyrelivet i Dublin og Martin fant straks nye venner.
Gal mann og hans fjollete halvbror på sykkel i bakgrunnen.
Porten til evig fortapelse og konstant hodepine.
En elv full av Irish Stout!
Noen dager senere var kurset over, hodene var fulle av ny klokskap og begge følte seg såååå meget bedre i objektorientert ABAP-programmering at nå gledet de seg til å få prøvet ut ferdighetene i praksis.
Veien hjem gikk følgelig i forrykende fart via Haugesund og denne gangen var det Martins tur til å hilse på fetter Ulrik som i likhet med elgen Ulf forsøkte å gjøre asfalt-cowboy av seg. I begge tilfeller ble det gjort iherdige forsøk på å forklare Ulf og Ulrik at de tok seg bedre ut i naturen enn på veien.
Men vakrest av alt var gamle Gnore. Se bort fra linselusa i forgrunnen.
Med så mange eventyrlige opplevelser på så kort tid var det på tide å runde av og sitter ikke de to og programmerer OO-ABAP mens du leser dette så kan det vel tenkes at de planlegger nok en lærerik tur i stedet.
Snipp, snapp, snute. Med dette er Irlandseventyret
Det som kommer inn må på et eller annet tidspunkt ut igjen...
Da badekaret omsider ankom Newcastle var de langveisfarende ikke sene om å stake ut kursen mot de mest vriene og vrange veiene denne delen av landet hadde å by på og ikke lenge etter sto de foran noen smale svingete veier som gikk rett til himmels. Heldigvis var det nok av myke ulldotter i form av sauer å lande på om noe skulle gå galt i det de passerte fjellpass etter fjellpass. Det å venne seg til å kjøre på "feil side" av veien kan jo være krevende…